Hagen på Kleiva


Planteportretter

Moderne roser

 
  • Roseslekten er stor og består av rundt 200 forskjellige viltvoksende arter og tusenvis av kulturroser. Kanskje så mange som 50 000 i følge noen beregninger. Slekten Rosa er planteverdenens aller største slekt. Vi finner viltvoksende artsroser, også kalt botaniske roser over hele den nordlige halvkule. De fleste i tempererte områder
  • De botaniske rosene er delt inn i fire underslekter, I - Hulthemia, II - Eurosa, III - Platyrhodon og IV - Hesperhodos. Inndelingen er gjort på bakgrunn av plantenes kjennetegn og/eller geografisk utbredelse. Underslekt II er absolutt den største av underslektene, og inneholder de fleste av de botaniske rosene vi bruker i hagene i dag.
  • De moderne rosene er stort sett foredlet fra roser tilhørende underslekt II. Moderne roser er roser tilhørende grupper som oppstod etter 1867. Det året ble rosen 'La France' foredlet. Den regnes som den første moderne rose.
 
Engelske roser
  • De engelske rosene er alle foredlet hos David Austin Roses i Storbritannia. Målet for hybridiseringsarbeidet var å fremskaffe roser som kombinerte skjønnheten og duften fra historiske roser med evnen til remontering og det store fargespekteret hos moderne roser.
  • Engelske roser (de fleste) er egentlig en del av gruppen moderne buskroser. Disse rosene har en veldig kompleks hybridiseringshistorie. De kan vanskelig føres tilbake til en enkelt hybrid, art eller gruppe.
  • Et stort foredlingsarbeide begynte på 1920-tallet, og fortsatt i dag lanseres et stort antall roser hvert år over hele verden.

  'Abraham Darby'
     
  'A Shropshire Lad'
     
  'Charles Darwin'
     
  'Crown Princess Margareta'
     
  'Darcey Bussell'
     
  'Falstaff'
     
  'Francine Austin'
     
  'Geoff Hamilton'
     
  'Gertrude Jekyll'
     
  'Golden Celebration'
     
  'Graham Thomas'
     
  'Harlow Carr'
     
  'James Galway'
     
  'Jubilee Celebration'
     
  'Jude the Obscure'
     
  'Kew Gardens'
     
  'Lady of Megginch'
     
  'Lady of Shalott'
     
  'L. D. Braithwaite'
     
  'Lichfield Angel'
     
  'Marinette'
     
  'Mary Rose'
     
  'Molineux'
     
  'Morning Mist'
     
  'Munstead Wood'
     
  'Othello'
     
  'Pat Austin'
     
  'Princess Alexandra of Kent'
     
  'Queen of Sweden'
     
  'Rose of Picardy'
     
  'Sir John Betjeman'
     
  'Sophy's Rose'
     
  'Spirit of Freedom'
     
  'Summer Song'
     
  'Tess of the d'Urbervilles'
     
  'The Alexandra Rose'
     
  'The Alnwick Rose'
     
  'The Pilgrim'
     
  'Tradescant'
     
  'Wild Edric'
     
  'William Shakespeare 2000'
     
  'Winchester Cathedral'
     
  'Young Lycidas'
 
 

Filipesroser

  • Filipesgruppen er en veldig liten gruppe med hybrider med utgangspunkt i Rosa filipes, i Norge kalt pergolarose.
  • Arten Rosa filipes ble introdusert som kulturrose i 1908. De eldste sortene i gruppen ble foredlet på 1930-tallet. De fleste sortene er fra 1970-tallet og senere.
 
 
Floribundaroser
  • Floribundagruppen består av hybrider med utgangspunkt i krysninger mellom polyantharoser og tehybridroser. Gruppen fikk sitt navn i USA på 1930-tallet etter å ha hatt ulike betegnelser fra begynnelsen. Først på 50-tallet ble navnet også akseptert i Europa.
  • Det tidligste hybridiseringsarbeidet i gruppen stod i hovedsak den danske familien Poulsen for. Den eldste 'Rødhette' ble introdusert i 1912.
  • Foredlingsarbeidet har vært i stadig utvikling og pågår fremdeles. Overgangene fra floribundagruppen til tehybridgruppen og moderne buskrosegruppen blir etter hvert mer utydelig.
  • Roser i floribundagruppen kalles klaseroser i Norge, og er den gruppen roser som er mest dyrket i norske hager.
 
 

Glaucaroser

  • Glaucagruppen er en liten og ganske ukjent gruppe roser. Den består av kun noen veldig få rosehybrider med utgangspunkt i Rosa glauca.
  • Den eldste kjente rosen i gruppen ble foredlet på 1920-tallet, men arten har vært i kultur siden 1789.
 
 
Helenaeroser
  • Helenaegruppen består kun av noen helt få roser. Disse er alle hybrider av Rosa helenae. Dette foredlingsarbeidet startet på 1920-tallet.
  • Rosa helenae ble oppdaget i Kina i 1907 av Ernest Henry Wilson (1876 - 1930). Wilson var en engelsk plantesamler som blant annet jobbet for Kew i London og senere The Arnold Arboretum i Boston, USA.
  • Rosa helenae er oppkalt etter Wilsons hustru Helen.
  • Rosa helenae blir kalt honningrose eller kinavillrose i Norge.
 
 

Kordesiiroser

  • Kordesiigruppen består av hybrider av Rosa x kordesii. Rosa x kordesii er en frøplante av 'Max Graf' og ble introdusert i 1952.
  • Rosa x kordesii er så og si ikke i handel, men finnes i rosesamlinger og botaniske hager. Dens verdi ligger først og fremst i sine gode egenskaper som forelder til meget vakre klatreroser. De første hybridene i gruppen ble introdusert i 1954.
 
 
Miniatyrroser
  • Miniatyrgruppen består i utgangspunktet av krysninger mellom rosen 'Pompon de Paris' og polyantha, floribunda og tehybridroser. Miniatyrrosene er så igjen hybridisert for å skape nye varianter, så de fleste er resultat av veldig komplekse krysninger.
  • Foredlingsarbeidet startet på 1930-tallet og har utviklet seg til en veldig stor gruppe med tusenvis av hybrider. Flertallet er lave rabattroser med blomster som ligner på tehybrid og floribundaroser i miniatyr. Det finnes også et fåtall busk og klatreroser i gruppen.
  • Kordes i Tyskland og Poulsen i Danmark har vært blant pionerene i foredlingsarbeidet.
 
 
Moderne buskroser
  • Rosene i gruppen moderne buskroser har en veldig kompleks hybridiseringshistorie. De kan vanskelig føres tilbake til en enkelt hybrid, art eller gruppe. Gruppen inkluderer de rosene som vanskelig lar seg plassere inn under de andre gruppene med mer spesifikt opphav.
  • Dette er en meget stor og variert gruppe. Det er laget mange tusen hybrider gjennom gruppens historie.
  • Det store foredlingsarbeidet startet på 1920-tallet, men nådde sin topp på 1950 og 60-tallet. Enn i dag introduseres årlig et stort antall moderne buskroser fra hele verden.
 
 
Moderne klatreroser
  • Rosene i gruppen moderne klatreroser har en veldig kompleks hybridiseringshistorie. De kan vanskelig føres tilbake til en enkelt hybrid, art eller gruppe. Gruppen inkluderer de rosene som vanskelig lar seg plassere inn under de andre gruppene med mer spesifikt opphav.
  • Det store foredlingsarbeidet i denne gruppen startet på 1950-tallet. Utgangspunktet var roser med Rosa wichurana og Rosa multiflora som opphav. Disse ble krysset med hovedsaklig tehybridroser.

  'Camelot'
     
  'Compassion'
     
  'Golden Showers'
     
  'Kir Royal'
     
  'Papi Delbard'
     
  'Santana'
     
  'Schneewalzer 87'
     
  'Summer Wine'
 
 
Moschataroser
  • Moschatagruppen består av hybrider med utgangspunkt i Rosa moschata. Rosa moschata er ingen artsrose, men trolig oppstått gjennom foredling i Asia. Rosen er kjent som kulturplante siden 1521, men er nok betydelig eldre.
  • En gang i tiden var Rosa moschata den eneste klatrerose i Europa og ble mye dyrket i klostrene, men den ble etter hvert fortrengt av andre sorter. Man trodde lenge at den var utdødd, men i 1963 ble et eksemplar funnet i en hage i England.
  • Gruppen hadde sin spede begynnelse rundt 1900. Foredlingsarbeidet tok seg kraftig opp på 20-tallet med arbeidet til tyskeren Peter Lambert.
 
 
Nitidaroser
  • Nitidagruppen består av hybrider av Rosa nitida, en kanadisk rose. Rosa nitida kalles dokkerose i Norge.
  • Denne gruppen er meget liten, og det foregår et meget begrenset foredlingsarbeide med utgangspunkt i Rosa nitida.
 
 
Polyantharoser
  • Teorien om hvordan denne rosegruppen oppstod går ut på at J. B. Guillot (Guillot fils) foredlet fram frø fra Rosa multiflora som var krysset med chinensisroser. I 1875 introduserte han rosen som regnes som den første polyantha, 'Pâquerette'.
  • Polyantharosene ble raskt veldig populære, og nye sorter ble dyrket fram i stort antall. Rosene kjennetegnes av lav vekst og små, men veldig vakre blomster som ligner stilkroser og klaseroser i miniatyr.
  • Polyanthagruppen hadde sin storhetstid fram mot 1930-tallet.
 
 
Rugosaroser
  • Rugosagruppen består av hybrider med utgangspunkt i Rosa rugosa. Det er en asiatisk art som ble introdusert til Europa i 1796.
  • Rosa rugosas gode egenskaper, blant annet herdighet har gjort at roseforedlere over hele verden har brukt den mye i sitt arbeid. foredlingsarbeidet tok til sent på 1800-tallet og bedrives fortsatt.
  • Rugosaroser blir kalt rynkeroser i Norge.

  'Agnes'
     
    'Dr. Eckener'
     
  'F. J. Grootendorst'
     
  'Hansa'
     
  'Hansaland'
     
  'Henry Hudson'
     
  Jens Munk'
     
  'Louise Bugnet'
     
  'Martin Frobisher'
     
  'Max Graf'
     
  'Moje Hammarberg'
     
  'Pink Grootendorst'
     
  'Ritausma'
     
  'Robusta'
     
  'Roseraie de l'Haÿ'
     
  'Rotes Meer'
     
  'Rugelda'
     
  'Schneekoppe'
     
  'Thérèse Bugnet'
 
 

Tehybridroser

  • Tehybridgruppens opphav er krysninger mellom odorataroser (også kalt teroser) og remontantroser. Midt på 1800-tallet foregikk det et iherdig foredlingsarbeide med de nye rosene fra Asia, og i særdeleshet Kina.
  • 'La France' fra 1867 er den første rosen i denne gruppen. Den ble hybridisert av Jean-Baptiste André Guillot (1827 - 1893). Introduksjonen av denne rosen regnes som starten på de moderne rosene.
  • Egenskapene til 'La France' kombinerte det beste fra begge opphavsgruppene, remontantrosenes kraftige vekst og stive grener og odoratarosenes vakre bladverk og grasiøse blomster.
  • Senere hybridisering har gjort bakgrunnen for roser i denne gruppen mer og mer kompleks.
  • Tehybridrosene ble godkjent som egen gruppe tidlig på 1880-tallet.
  • Gruppens popularitet er like stor i dag som på slutten av 1800-tallet, og er den desidert største av alle rosegrupper.
  • Tehybridrosene blir kalt stilkroser i Norge.
 
 

Klatrende tehybridroser

  • Tehybridgruppens opphav er krysninger mellom odorataroser (også kalt teroser) og remontantroser. Midt på 1800-tallet foregikk det et iherdig foredlingsarbeide med de nye rosene fra Asia, og i særdeleshet Kina.
  • 'La France' fra 1867 er den første rosen i denne gruppen. Den ble hybridisert av Jean-Baptiste André Guillot (1827 - 1893). Introduksjonen av denne rosen regnes som starten på de moderne rosene.
  • Egenskapene til 'La France' kombinerte det beste fra begge opphavsgruppene, remontantrosenes kraftige vekst og stive grener og odoratarosenes vakre bladverk og grasiøse blomster.
  • Noen ganger muterer tehybridrosene og utvikler klatrende/slyngende egenskaper. Disse mutasjonene blir kalt klatrende tehybridroser, eller klatrende stilkroser i Norge.
 
 

Wichuranaslyngroser

  • Wichuranagruppen består av hybrider og sporter med utgangspunkt i Rosa wichurana.
  • Rosa wichurana og kulturformer av denne var dyrket i Japan lenge før europeerne "oppdaget" dem på 1700-tallet. I 1859 samlet den tyske botanikeren Max Ernst Wichura arten i Japan, og gruppen ble senere navngitt etter ham.
  • Det er usikkert når Rosa wichurana ble introdusert til Europa og USA. Amerikaneren Van Fleet og franskmannen Barbier var blant de første til å bruke rosen til foredling. Flere av de rosene de laget er fortsatt blant de beste og mest dyrkede i gruppen.
 

Startsiden
Copyright © Hagen på Kleiva. All Rights Reserved.