Hagen på Kleiva


'Henry Hudson'

(Svejda 1976)

 

 
Blomstring/stell
  • Hvite, halvfylte blomster.
  • Røde knopper.
  • Herdig til sone H-6/7.
  • Høyden blir ca. 1 meter. 
  • Beskjæres for å holde en fin buskform og for å stimulere ny tilvekst. De eldste grenene fjernes helt.
Plassering
  • Et eksemplar i brattbedet ved gårdsplass.
 
  • 2010: Blomstret 20. juni.
  • 2011: Blomstret 12. juni.
  • 2012: Blomstret 4. juni.
  • 2013: Blomstret 19. juni.
  • 2014: Blomstret 30. mai.
  • 2015: Blomstret 24. juli.
  • 2016: Blomstret 3. juni.
  • 2017: Blomstret 7. juni.
  • 2018:
Annen informasjon
  • Foredlet av dr. Felicitas Svejda (1920 - 2016), ved Central Experimental Farm i Ottawa, Ontario, Kanada.
  • Dr. Svejda ble født 1920 i Wien, Østerrike. Hun tok sin utdannelse ved Universität für Bodenkultur (Landbruksuniversitetet) i Wien i 1948. I 1952 jobbet hun ved Weibull planteforskningssenter i Svalöv i Sverge, før hun i 1953 ble ansatt ved Canadian Federal Department of Agriculture's Central Experimental Farm.
  • I 1961 ble hun forflyttet til det nyopprettede Genetics and Plant Breeding Institute, Ornamental Section. Her ledet hun arbeidet med å dyrke frem herdige roser for det kanadiske markedet. Denne serien med roser ble kalt Explorer-roser. Rosene er oppkalt etter kjente kanadiske oppdagere.
  • Hun gikk av med pensjon i 1986.
  • 'Henry Hudson' regnes til Explorer-gruppen av kanadiske roser.
  • Rosen er oppkalt etter Henry Hudson (ca. 1560 - 1611).
  • Om hans første år vites lite, og eksakt fødselsår er ikke funnet. Det man vet er at han ble født i England, gikk til sjøs som veldig ung og jobbet seg opp fra dekksgutt til kaptein.
  • I 1607 ble han leid inn av Muscovy Trading Company for å finne den nordlige ruten til det asiatiske stillehavet. Man trodde på den tiden, at siden solen i de nordlige strøk skinte døgnet rundt i sommerhalvåret at isen smeltet og at man kunne seile over toppen av verden. Han kom så langt som til Spitsbergen. Når han nådde tett is nord for Spitsbergen ble han tvunget til å snu.
  • Året etter (1608) ble han igjen sendt ut, denne gangen for å finne sjøveien til India ved å passere nord for russland. Han kom så langt som til Novaya Zemlya før isen stoppet ham.
  • I 1609 ble han leid inn av The Dutch East India Company, for igjen å finne en østlig rute til Asia. Noe øst for Nordkapp ble han imidlertid tvunget til å snu pga. is. Det var nå at han handlet helt på tvers av sine instruksjoner og bestemte seg for å gjøre et forsøk på å finne en vestlig vei. Han hadde hørt rykter om store vann i det indre av Amerika (Great Lakes) og han hadde en ide om at han kanskje kunne nå Stillehavet den veien.
  • Skipet nådde land ved dagens Nova Scotia. Han dro sørover så langt som til elven som fikk hans navn, Hudson River. Denne oppdagelse banet vei for de senere nederlandske bosettinger her, blant andre New Amsterdam (senere kalt New York).
  • Det som skulle bli hans siste reise, dro han ut på i 1610. Denne gang under britisk flagg. På denne reisen oppdaget han det som senere ble kalt Hudson Bay i den nordøstre delen av Kanada. Han brukte mye tid på å utforske omgivelsene. De overvintret i området, men da Hudson våren 1911 ønsket å utforske området ytterligere brøt det ut mytteri ombord. Hudson, hans sønn og noen trofaste menn ble satt i en livbåt og forlatt. Ingen så noen av dem igjen.
 

Startsiden
Copyright © Hagen på Kleiva. All Rights Reserved.