Hagen på Kleiva


'Champlain'

(Svejda 1982)
 

 
Blomstring/stell
  • Klarrøde blomster.
  • En av de mest blomsterrike av alle roser.
  • Svak, moskusaktig duft.
  • Remonterer kontinuerlig.
  • Herdig til sone H-6.
  • Blir opp til 1,25 meter høy.
  • Trenger kun lett beskjæring.
Plassering
  • En plante i det røde bedet.
 
  • 2007: Blomstret 18. juni.
  • 2008: Blomstret 22. juni.
  • 2009: Blomstret 15. juni.
  • 2010: Blomstret 27. juni.
  • 2011: Blomstret 25. juni.
  • 2012: Blomstret 26. juni.
  • 2013: Blomstret 5. juli.
  • 2014: Blomstret 11. juni.
  • 2015: Blomstret 3. juli.
  • 2016: Blomstret 18. juni.
  • 2017: Blomstret 18. juni.
  • 2018:
Annen informasjon
  • Foredlet av dr. Felicitas Svejda (1920 - 2016), ved Central Experimental Farm i Ottawa, Ontario, Kanada.
  • Dr. Svejda ble født 1920 i Wien, Østerrike. Hun tok sin utdannelse ved Universität für Bodenkultur (Landbruksuniversitetet) i Wien i 1948. I 1952 jobbet hun ved Weibull planteforskningssenter i Svalöv i Sverge, før hun i 1953 ble ansatt ved Canadian Federal Department of Agriculture's Central Experimental Farm.
  • I 1961 ble hun forflyttet til det nyopprettede Genetics and Plant Breeding Institute, Ornamental Section. Her ledet hun arbeidet med å dyrke frem herdige roser for det kanadiske markedet. Denne serien med roser ble kalt Explorer-roser. Rosene er oppkalt etter kjente kanadiske oppdagere.
  • Hun gikk av med pensjon i 1986.
  • Regnes til Explorer-gruppen av kanadiske roser.

Felicitas Svejda

  • Rosen er oppkalt etter Samuel de Champlain (1567 - 1635).
  • Han ble født i landsbyen Brouage, i provinsen Saintonge som ligger på den franske vestkysten. Eksakt dato for hans fødsel er ikke kjent. Ulike kilder nevner 1567, 1570, 1575 og 1580. De eldste kildene hevder 1567.
  • Familien hans var sjømenn og navigatører, og Champlain lærte faget tidlig. Han begynte sin karriere i militæret, og deltok på flere slag i de franske religionskrigene og steg raskt i gradene.
  • I 1598 begynte han å jobbe for sin onkel som var skipshandler. Han tok snart sin første tur over Atlanteren til de Vestindiske øyer. På turen spionerte han på de spanske spanske styrkene for franske-kongen og fikk for dette arbeidet en årlig statspensjon.
  • Da onkelen døde i 1601 arvet Champlain firmaet med eiendommer og skip.
  • Hans første tur til Nord-Amerika (områdene kalt New France, som blant annet besto av Newfoundland, Hudson Bay og store deler av Kanada) tok han som observatør på en skinnhandelsekspedisjon. Dette var i 1602 - 1603. De neste årene dro han på flere ekspedisjoner til de samme områdene. Et mål var å finne et egnete steder for bosetting.
  • I 1608 dro han ut med kun et mål for øye: Å grunnlegge en fransk koloni ved breddene av St. Lawrence River. I juli det året ankom Champlain "Point of Quebec" og grunnla der bosettingen Quebec. Dette stedet skulle forbli hans store pasjon resten av livet.
  • Han fortsatte å reise mye frem og tilbake til Frankrike, og fortsatte å utforske områdene i New France.
  • Han døde etter et hjerneslag i 1635.

Samuel de Champlain

 

 

Startsiden
Copyright © Hagen på Kleiva. All Rights Reserved.